|
En gruppe norske advokater har innlevert en anmeldelse til Det
Nasjonale Statsadvokatembedet for bekjempelse av organisert
kriminalitet og annen alvorlig kriminalitet.
Anmeldelsen baserer seg på Straffelovens §§ 102 til 109 som gjelder
krigsforbrytelser og grove overtredelser av internasjonal humanitær
rett. Den retter seg mot Israels angrep på Gaza i tidsrommet 27
desember 2008 til 25 januar 2009.
De straffbare forhold gjelder:
- drap på sivile og andre umenneskelige handlinger som
medfører store lidelser,
- massiv ødeleggelse av privat og offentlig eiendom i
terrorøyemed,
- målrettede angrep på sykehus, helseinstitusjoner,
ambulanser og andre kjøretøy, som har krav på folkerettslig
beskyttelse, samt på personell tilknyttet slike enheter,
- massive terrorangrep primært rettet mot Gazas befolkning,
- ulovlig bruk av stridsmidler mot sivile mål, herunder
hvitt fosfor, DIME våpen og flechette granater
Anmeldelsen omfatter følgende politiske og militære ledere i Israel:
Tidligere statsminister Ehud Olmert
Tidligere utenriksminister Tzipi Livni
Tidligere forsvarsminister Ehud Barak
Forsvarssjef Generalløyntnant Gabi Ashkenazi
Øverstkommanderende for landstridskreftene generalmajor Avi Mizrahi
Øverstkommanderende for sjøstridskreftene Admiral Eliezer Marom
Øverstkommanderende for luftstridskreftene generalmajor Ido
Nehoshtan
Kommandør for Sørkommandoen generalmajor Yoav Galant
Kommandør for Givati brigaden oberst Ilan Malka
Kommandør for Golani brigaden oberst Avi Peled
De anmeldte utgjorde den sentrale ledelse under angrepet på Gaza og
er dermed de øverst ansvarlige for de krigshandlinger som skjedde i
Israels regi. De tre førstnevnte er også medlemmer av landets ”Krigskabinett.”
Det er derfor ingen tvil om at de anmeldte kjente til, beordret
eller godkjente aksjonene i Gaza og at de også hadde vurdert
konsekvensene av disse aksjonene. Under enhver omstendighet unnlot
de anmeldte å stanse disse aksjonene selv om de var i stand til å
gjøre det.
Israels erklærte mål med med krigshandlingene i Gaza var å foreta en
kollektiv avstraffelse av Gazas befolkning, for derved å ramme
Hamas. Dette ble klart tilkjennegitt av Israels militære ledere,
forut for og i løpet av krigshandlingene. Uttalelsene fikk støtte på
øverste politiske hold idet Presiden Shimon Peres, den 14 januar
2009, fastslo at ”Målet vårt var å gi folket i Gaza et hardt slag
slik at de mister lysten på å fortsette med å skyte på oss. Det er
det hele.”
Det er derfor anmeldernes klare oppfatning at de straffbare
handlinger som denne anmeldelse omfatter er foretatt med fullt
overlegg. Under enhver omstendighet er det åpenbart at Israel under
angrepet har forbrutt seg mot folkerettens grunnleggende regler for
krigføring, herunder plikten til å skille mellom militære og sivile
mål. Det er også på det rene at i den grad Israel har rettet sin
ildgivning mot militære mål, er de sivile skader av et slikt omfang
at de ikke på noen måte lar seg forsvare av de militære fordeler.
Under angrepets gang ble godt over 1.434 palestinere drept. Av disse
er omkring nitti prosent sivile, blant dem nærmere 288 barn og 121
kvinner. Det forventes at dødstallene vil stige, idet det fortsatt
graves fram lik fra ruinhaugene. Hertil kommer at mange av de
hardest skadde dør i ettertid. I tillegg til de drepte, ble over
5.300 palestinere fysisk skadet, herav 1.872 barn og 800 kvinner.
Mange av de skadde er påført ekstreme lemlestelser som legene antar
må skyldes bruk av hvitt fosfor og DIME våpen i tett befolkede
områder. Omlag 100.000 palestinere er fordrevet fra sine hjem som
følge av angrepet.
De materielle skader i Gaza er meget omfattende idet systematiske
angrep ble rettet mot alle deler av Gazasamfunnet, herunder private
hjem, sivile administrasjonsbygg, næringsliv, landbruk,
helseinstitusjoner, kulturinstitusjoner, skoler, barnehager, NGO-
enheter samt infrastruktur som kommunikasjon, energiforsyning, vann
og kloakksystemer. I alt ble 15.550 private boliger, 36 bygninger
for offentlig administrasjon, 268 barnehager, skoler og
universitetsbygg samt 52 moskeer helt eller delvis ødelagt.
Landbruket, og dermed matvareproduksjonen til Gazas befolkning, ble
særlig hardt rammet gjennom omfattende ødeleggelse av dyrkbar jord,
vanningsanlegg og avliving av 35.750 kveg, sauer og geiter samt over
1 million fjørfe. Til sammen 701 industribedrifter ble helt eller
delvis ødelagt. De økologiske skadene av angrepet er også betydelige.
Det kreves at de anmeldte pågripes, dersom de kommer til Norge,
eventuelt at de ettersøkes og pågripes gjennom det internasjonale
politisamarbeid Norge deltar i. Videre kreves det at de anmeldte
blir tiltalt og straffet. Norge har både en rett og en plikt til å
tilse at dette skjer. Det følger av norsk straffelov, sammenholdt
med de humanitærrettslige forpliktelser Norge har påtatt seg, blant
annet under Genevekonvensjonen av 1949, med tilleggsprotokoller av
1977, og under Roma-vedtektene for den Internasjonale
Straffedomstolen (ICC).
Hertil kommer at Norge, gjennom et årelangt engasjement i
Midt-østen, med FN styrker, gjennom fredsmegling og nå gjennom sitt
formannskap i Giverlandsgruppen, har en særskilt oppfordring til å
rettsforfølge omfattende og grove krigsforbrytelser mot uskyldig
sivilbefolkning i området. Det norske folk er, gjennom sin nyere
historie, heller ikke selv ukjent med invasjon, undertrykkelse og
krigsforbrytelser.
Anmelderne representerer også flere enkeltpersoner, bosatt i Norge,
som er å betrakte som fornærmede i strafferettslig forstand ved at
de har mistet nærstående familie samt eiendeler ved de forbrytelser
som anmeldelsen omfatter. Disse slutter seg til straffeforfølgningen
og vil kreve erstatning dersom straffesak skulle bli reist.
Oslo 22. april 2009
Advokatene Loai Deeb, Bent Endresen (H) , Pål Hadler, Geir Høin (H),
Harald Stabell (H) og Kjell M. Brygfjeld (H) |
